Faktaside: Talent- myter og realiteter
av: Heidi M. Haraldsen, idrettspsykolog
Talent er definert som et potensial for suksess innenfor et spesifikt område. Talent er ikke noe du har eller ikke har, men noe som er under utvikling. Det er dynamisk, og det er noe som må utvikles over tid, gjennom langsiktig, målrettet og hardt arbeid.
«Født sånn eller blitt sånn» har vært debattert mye. Hvilken rolle spiller medfødte egenskaper og evner, og hvor stor betydning har hardt arbeid og innsats? Mange har sikkert fått med seg Ericssons berømte teori om minimum 10 000 timer med målrettet trening og praksis for å utvikle ekspertise. Andre, er mer opptatt av de riktige fysiske egenskaper, som hurtighet, høyde, muskeltype, eller psykiske egenskaper og personlighet som noe medfødt. Også psykologiske egenskaper som mentale tankesett, motivasjon, evne til selvregulering, kreativitet og selvtillit blir ofte diskutert som både medfødte og lærte egenskaper. Uansett, talentutvikling og det å bli en ekspert på noe er multidimensjonalt og komplekst, og involverer en rekke faktorer.
Gagnes modell for talentutvikling, viser hvor kompleks ekspertiseutvikling er. Den skiller mellom potensial og medfødte evner (giftedness) og talent (utviklede egenskaper og ferdigheter) som to ytterpunkter i prosessen.
Katalysatorer er det som vil kunne fremme eller hemme prosessen fra potensial til ekspertise og består av:
Intrapersonale faktorer: personlighet, motivasjon, mental evner som f.eks., psykologisk robusthet og arbeidsevne, evne til selvregulering m.m. Dette er typiske egenskapene en forøker trene opp gjennom mental trening. Det består også av fysiske egenskaper som fysikk, motorikk, styrke, utholdenhet, hurtighet m.m.
Environmental faktorer: Alt det som skaper gunstig eller ugunstige betingelser for utvikling, som treningsmiljø, familie, privatliv, livet rundt, venner, relasjoner og situasjoner/muligheter. Sentrale situasjonelle elementer er ofte treningstilbud, trenerkompetanse, treningskvalitet, kampmuligheter, totalbelastning, tilrettelegging osv. Mye innenfor kontekstuelle betingelser kan vi legge godt til rette for i klubben, mens andre ting er utenfor både klubbens, trenernes og spillernes rekkevidde.
Her kommer elementet «chance», altså flaks inn som en faktor. Forskning viser faktisk at flaks, f.eks., det å være på rett sted til rett tid, få en mulighet til å vi seg, eller møte den gode treneren, lykkes på den riktige kampen, NM spillet, eller motsatt, være syk en viktig dag, aldri få den muligheten, bli benket o.l., kan få stor tilfeldig betydning.
Til sammen skaper summen av potensial, katalysatorer og flaks betingelser for utviklingsprosessen.
Modellen til Gagne er viktig for å sortere litt i hva som påvirker utvikling av ekspertise. Ofte blandes evner, betingelser og utvikling/modning sammen, og for mye tillegges evner eller «talent». Det henger ofte sammen med et fiksert og statisk syn på evner og talent i utgangspunktet. Vi kan tro vi ser evner/potensial/talent, men så ser vi tidlig modning, gode betingelser eller utvikling/læring i stedet.
En viktig faktor i talentutvikling er det vi kaller relativ alderseffekt, som fort kan forveksles med talent/evner som forveksles med biologisk modning. Forskning viser at det er nærmest umulig å identifisere hvem som kommer til å bli gode og lykkes til slutt i barne- og ungdomsalder, faktisk så må vi vente til etter pubertet er gjennomgått hos alle, for å virkelig kunne sammenligne individene. Dessverre viser forskning at idrettsforbund, klubber, trenere og foreldre som selekterer og topper lag tidlig, bommer i sin identifisering. Faktisk finner ikke forskningen innenfor fotball signifikant sammenheng mellom de som tidlig blir tatt opp på sone eller landslag og de som ender som de aller beste på senior nivå før ved U21 alder. Faren ved å selektere tidlig og gi noen bedre trenings- og kampbetingelser er at de også får bedre kvalitet i sitt tilbud. Det kan sammenlignes med at vi putter noen spillere i et drivhus med gode vekstbetingelser og lar resten være igjen på jordet, og det fører naturligvis til at disse spillerne blir bedre over tid, såkalte selvoppfyllende profetier. Men det fører også til at mange andre potensielle gode spillere ikke utvikler sitt potensial og kanskje også mister troen på at det er mulig og faller fra.
Oppsummert kan vi slå fast at risiko ved tidlig selektering til talentutviklingstilbud og tidlig topping av lag er at:
Vi bommer og begrenser hvem som får mulighet til gode utviklingsbetingelser og vi har potensielt skapt en mindre pool av spillere å utvikle til høyt nivå.
Det bidrar til å skape selvoppfyllende profetier: En situasjon som i starten baserer seg på en uriktig definisjon, utløser ny situasjon og atferd, som til slutt vil gjøre den uriktige definisjonen sann
Det å få tidlig ‘talent’ stempel viser seg å kunne bli et prestasjonspress og stress for utøveren, en forventning en skal leve opp til og dersom utvikling av ulike grunner stopper opp en periode o.l. kan det bli vanskelig å takle. Det kan slå kontra og rote til både motivasjon og prestasjon også for de spillerne som tidlig får stempel som «god».
De som ikke bli valgt ut har økt risiko for å miste tro på seg selv, motivasjon og trivsel, bli usikre og redd for å gjøre feil i kampsituasjon og har økt risiko til å utvikle seg i en negativ retning og til slutt falle fra.
Les og hør mer om Heidi sin forskning på talentutvikling:
Talentuvikling med hele mennesket i fokus
Artikkel på norsk om motivasjonsprosesser hos unge eliteutøvere
